Tekster for de mellomste
Organisasjonene vi støtter
Våre samarbeidspartnere
Rajshahi Kristiansand Friendship Committee RKFC)
Vennskapskomiteen i Rajshahi er hovedsamarbeidspartneren med komiteen i Kristiansand. Komiteen i Rajshahi består av medlemmer som er sterkt engasjert i å hjelpe spesielt barn og ungdom i vennskapskommunen slik at de og deres familier kan få et bedre liv. Komiteen er også sterkt engasjert i å videreføre utbyggingen av Krefsykehuset i Rajshahi, og er koordinator for alt samarbeid vi har med andre organisasjoner i Rajshahi. Rajshahi kommune er representert i komitéen.
Tilottoma School
I et fattig område i Rajshahi by har medlemmer av vår vennskapskomite etablert en skole der små barn kan få skolegang. Fattige barn har lite kunnskaper hjemmefra for å klare ordinær skolegang. Derfor gis de forberedende undervisning på Tilottama. Skolen er populær. Det er nødvendig med to skift for å få gitt undervisning til de som ønsker det.
Mødrene følger barna til skolen fordi de bor i et utrygt område. Mødrene venter på barna i skolens bakgård. Da bruker lærerne også tid til å undervise foreldrene om hygiene og kosthold og om kvinners rettigheter. Det er et svært viktig tema for bengalske kvinner der 90 % av ekteskapene er arrangerte.
Gjennom å gi lærerne på skolen anstendig lønn sikrer man kvalitet og stabilitet.
Mødrene følger barna til skolen fordi de bor i et utrygt område. Mødrene venter på barna i skolens bakgård. Da bruker lærerne også tid til å undervise foreldrene om hygiene og kosthold og om kvinners rettigheter. Det er et svært viktig tema for bengalske kvinner der 90 % av ekteskapene er arrangerte.
Gjennom å gi lærerne på skolen anstendig lønn sikrer man kvalitet og stabilitet.
Tabitha Foundation
Denne stiftelsen tilhører BNELC – Bangladesh Northern Evangelical Lutheran Church – Den evangelisk lutherske kirke i Nord-Bangladesh. Navnet til organisasjoner er hentet fra Apostlenes gjerninger (09.36): Tabitha er en kvinne som alltid gjør godt og hjelper de fattige. Det er målet for denne organisasjonen. Det er minoritetsgrupper i lokalsamfunn i utkanten av Rajshahi sentrum så får hjelp fra denne organisasjonen. Av disse er blant annet Kohlefolket og Santalene. Skole, helse og opplysning er fokusområder.
Tauri Foundation
Tauri er en organisasjon ble etablert av et foreldrepar som fikk en datter som var sterkt funksjonshemmet. De har etablert skoler i Rajshahi sentrum og i landsbyer i Rajshahi distriktet. Det er to typer skoler: Skoler for bare funksjonshemmede og skoler der funksjonsfriske og funksjonshemmede er sammen. Organisasjonen har også prosjekter som omfatter hele familier, veiledning om rettigheter, helse og hygiene og etablering av småbedrifter for funksjonshemmede slik at inntjeningen gir familiene muligheter til skolegang for barna.
Foundation for Women and Child Assistance (FWCA)
FWCA er en organisasjon har frivillige i ledelsen men som har ansatte som arbeider i skole, veiledning av foresatte og informasjon om rettigheter i samfunnet. I skolen er det de funksjonshemmede som er i fokus. Her får de fysioterapi og opplæring i basisferdigheter.
FWCA driver også opplæring av unge kvinner til å kunne bli selvstendige og motstå trafficking og utnytting. Organisasjonen er en lokal organisasjon i Rajshahi, og mottar ikke støtte fra andre en Rajshahiaksjonen.
FWCA driver også opplæring av unge kvinner til å kunne bli selvstendige og motstå trafficking og utnytting. Organisasjonen er en lokal organisasjon i Rajshahi, og mottar ikke støtte fra andre en Rajshahiaksjonen.
Association for Community Development (ACD)
ACD jobber for en rettferdig samfunnsutvikling. Dette er en stor organisasjon med hovedkontor i Rajshahi. De prosjektene vi støtter arbeider i hovedsak med barn og ungdom – både jenter og gutter som har vært utsatt for trafficking. Organisasjonen har internater flere plasser i Rajshahi for disse barna/ungdommene. Der får de bearbeide sine opplevelser blant annet gjennom dans og drama. ACD driver også opplysning til unge jenter om overgrep og utnytting, og er også sterkt engasjert i å bedre de sanitære forholdene i overbefolkede områdene i vennskapsbyen.
Christian Mission Hospital (CMH)
Dette er et sykehus som ble bygget av innsamlede midler i 1972 da kontakten med Kristiansand ble etablert. Det drives av Den Bengalske kirke. Det var med utgangspunkt i samarbeidet med dette sykehuset at det ble bygd et barnesykehus og siden en sykepleieskole (den beste i Bangladesh). Dette var det første prosjektet som ble realisert ved hjelp fra befolkningen i Kristiansand.
Sykepleierskolen
I tilknytning til Christian Mission Hospital og barnehospitalet er det bygget opp en sykepleieskole som har godt ry. Kristiansand støtter skolen ved å gi stipend til studentene. Skolen har nå utvidet og tatt opp 50 nye kandidater. Det er behov for stoler og bord og noen PCer for studentene. Skolen rekrutterer dyktige ungdommer fra landsbyene utenfor Rajshahi by, både kvinner og menn. Disse bor på internat med 8-10 elever boende sammen på hvert rom. Studentene er stort sett ungdom rekruttert ute fra landsbyene. Mange av ungdommene flytter tilbake etter endt utdanning og blir viktige ressurspersoner i sitt lokalmiljø.
Kreftsykehuset
Bangladesh med sine 160 millioner innbyggere har kun ett offentlig kreftsykehus. Det ligger i hovedstaden Dhaka og har 150 sengeplasser. Det er ekstrem mangel på behandlingskapasitet i landet. Kreftsykehuset i vår vennskapsby Rajshahi er kommet til etter lokalt privat initiativ. Hospitalet «betjener» et område med mer enn 40 millioner mennesker. I 2014 er det gjennomført 580 cellegiftbehandlinger ved sykehuset. Det utføres også operasjoner. På grunn av fattigdom og uvitenhet kommer pasientene ofte sent for å få riktig diagnose og behandling. Dersom en kvinne finner klumper i brystet, er det svært tabubelagt i Bangladesh, og familien vil ofte holde henne tilbake fra å oppsøke legehjelp. Eller at pasienten først har vært hos den lokale «Medical man», og blitt bedt om å forsøke ut ulike medisiner. Når tilstanden så forverrer seg, ender en opp med å komme til kreftsykehuset.
Sykehuset har nå fått blodbank, etter initiativ og bidrag fra Rotary og Fiskå skole. Det gjør at en kan hjelpe mange. Det er viktig i forhold til pasienter med leukemi (blodkreft) og den mye utbredte sykdommen thalassemia (blodsykdom).
Sykehuset driver også aktivt forebyggende arbeid ved å arrangere informasjonsmøter i ulike bydeler av Rajshahi, og det har åpent legesenter som er allment tilgjengelig hele uken.
Sykehuset har nå fått blodbank, etter initiativ og bidrag fra Rotary og Fiskå skole. Det gjør at en kan hjelpe mange. Det er viktig i forhold til pasienter med leukemi (blodkreft) og den mye utbredte sykdommen thalassemia (blodsykdom).
Sykehuset driver også aktivt forebyggende arbeid ved å arrangere informasjonsmøter i ulike bydeler av Rajshahi, og det har åpent legesenter som er allment tilgjengelig hele uken.
Mat fra Bangladesh
Her finner du oppskriften på en deilig rett fra Bangladesh.
Dette trenger du
250g kylling i strimler
50 ml rapsolje
1 ts spisskuminfrø
1 ts fennikelfrø
2 stenger kanelbark
5-6 nellikspiker
5-6 grønnkardemomme
Grønnsak- og risblanding:
1 rødløk i strimler
Fersk finhakket ingefær
2 ss salt
1 ts gurkemeie
1 ts chilipulver
2 ss karripulver
200g grønnsaksblanding
Deilig matrett fra Bangladesh
Denne deilige retten består av stekt kylling og en risblanding med grønnsaker, og masse deilige krydder selvfølgelig. Den er ikke så vanskelig å lage, men pass på den varme panna. Retten heter Kylling Biani. Lykke til!
Slik gjør du
Stek kyllingstrimlene sammen med de hele krydderne. OBS! Viktig at oljen er ordentlig varm!
Grønnsak- og risblanding.
Ha løken i pannen sammen med det stekte kyllingkjøttet.
Når løken er blitt myk tilsetter du resten av krydderne.
Ha så i grønnsakene, sammen med litt vann, slik at de blir kokt møre (bruk gjerne buljong hvis du vil det)
Bland i ferdig kokt ris og rør alt godt sammen.
Dagligliv i Bangladesh
Dagligliv i Bangladesh
Kvinner
Kvinner i Bangladesh har få rettigheter i samfunnet, juridisk, politisk og sosialt. Samfunnet er patriarkalsk og marginaliserer jenter og kvinner – de har liten eller ingen tilgang til å eie land og drive handel. Landet ligger nest nederst på FNs liste for ulikhet mellom menn og kvinners økonomiske og politiske deltakelse og innflytelse. Halvparten av jentene i Bangladesh giftes bort før de fyller 18 år. 90 prosent av ekteskapene er arrangerte. 8 av 10 kvinner i Bangladesh føder alene, uten helsehjelp.
Bangladesh er ofte utsatt for oversvømmelser. En tredjedel av landet er oversvømt store deler av året. Kvinner og jenter rammes hardest av slike katastrofer, fordi de ikke kan svømme, klærne deres gjør det vanskeligere å klatre i trær eller på annen måte komme seg i sikkerhet fra vannmassene.
Våre to samarbeidsorganisasjoner FWCA og ACD driver målrettet arbeid for å hjelpe unge jenter til å hevde sine rettigheter. Det skjer ved at jentene samles, får veiledning og lærer om sine rettigheter. Jentene oppmuntrer hverandre og støtter hverandre.
Det blir også fremført rollespill om kvinners rettigheter ute i landsbyene om kvinners.
Kvinner som ikke tjener penger - eller som ikke klarer å bidra til familiens underhold på annen måte, blir ofte neglisjerte og har det vanskelig. Derfor støtter Rajshahikomiteen etablering av arbeidsplasser for kvinner. Det er viktig for å gjøre kvinnene selvhjulpne. Det øker også deres status i familien og i lokalmiljøet.
Det blir også fremført rollespill om kvinners rettigheter ute i landsbyene om kvinners.
Kvinner som ikke tjener penger - eller som ikke klarer å bidra til familiens underhold på annen måte, blir ofte neglisjerte og har det vanskelig. Derfor støtter Rajshahikomiteen etablering av arbeidsplasser for kvinner. Det er viktig for å gjøre kvinnene selvhjulpne. Det øker også deres status i familien og i lokalmiljøet.
Klær
I hovedstaden kan man se en del, spesielt menn, som går i vestlige klær. Ellers går menn ofte kledd i noe som kalles longi. Det er et bomullstøy som knyttes rundt livet og kan dras opp i skrittet så det nesten blir som en bukse.
For jenter og kvinner er sari det mest brukte plagget. Det er et stoffstykke som er 5-7 m langt og 90 cm bredt. Dette tas først rundt livet og rynkes så det danner et skjørt, det som er til over legges over skulderen. De bruker en liten topp inni sarien. Til hverdags brukes bomullstoffer, men de som har råd til det har silkesarier med fine gullmønstre til fest.
I vintermånedene kan kveldene bli kjølige og da pakker de seg inn i sjal, skjerf eller tepper. Det er ikke alle som har varme jakker. Det er heller ikke alle som har sko og de går barbeint selv om det blir kjølig om nettene.
For jenter og kvinner er sari det mest brukte plagget. Det er et stoffstykke som er 5-7 m langt og 90 cm bredt. Dette tas først rundt livet og rynkes så det danner et skjørt, det som er til over legges over skulderen. De bruker en liten topp inni sarien. Til hverdags brukes bomullstoffer, men de som har råd til det har silkesarier med fine gullmønstre til fest.
I vintermånedene kan kveldene bli kjølige og da pakker de seg inn i sjal, skjerf eller tepper. Det er ikke alle som har varme jakker. Det er heller ikke alle som har sko og de går barbeint selv om det blir kjølig om nettene.
Fritid
Fotball er den mest populære idretten i Bangladesh. De har likevel beholdt noen av sine mer tradisjonelle idretter og fritidsaktiviteter.
Kampsport og idrettsleker
En tradisjonell bangladeshisk kampsport som brukes i oppvisninger er lathi-kela. Et annet tradisjonelt bangladeshisk spill er ha-de-do. Det er to lag som begge sender ut en spiller som skal raide det andre lagets territorium. Spilleren må synge og ta borti så mange som mulig av det andre lagets spillere mens han holder pusten.
Cricket
Cricket er også blitt enormt populært i Bangladesh. Dette skyldes i stor grad at man har fått satellittfjernsyn og tilgang på indiske tv-kanaler som ikke sender så mye annet enn cricket. Cricket ble introdusert til Sør-Asia av britene, og spilles i hovedsak i land hvor britene hadde kolonier. Da det bangladeshiske landslaget vant over Pakistan i VM i 1999 beskrev statsministeren det som den lykkeligste dagen i landets historie.
Kampsport og idrettsleker
En tradisjonell bangladeshisk kampsport som brukes i oppvisninger er lathi-kela. Et annet tradisjonelt bangladeshisk spill er ha-de-do. Det er to lag som begge sender ut en spiller som skal raide det andre lagets territorium. Spilleren må synge og ta borti så mange som mulig av det andre lagets spillere mens han holder pusten.
Cricket
Cricket er også blitt enormt populært i Bangladesh. Dette skyldes i stor grad at man har fått satellittfjernsyn og tilgang på indiske tv-kanaler som ikke sender så mye annet enn cricket. Cricket ble introdusert til Sør-Asia av britene, og spilles i hovedsak i land hvor britene hadde kolonier. Da det bangladeshiske landslaget vant over Pakistan i VM i 1999 beskrev statsministeren det som den lykkeligste dagen i landets historie.
Boforhold
I Bangladesh finner vi ikke hus lik de vi har her hjemme. De fleste bor i skur og enkle boliger. Husene er dårlig bygget og det er ikke sikkert at de vil klare en høst med mye regn og flom i elvene. I 1998 opplevde de en flom som varte i tre måneder. Etter denne flommen var mer enn 20 millioner mennesker hjemløse. Noen av dere var kanskje med å bidra med penger til flomsikre hus i aksjonen i 2003?
Husene inneholder et stort rom som er både stue, kjøkken og soverom for hele familien. Maten lages som regel på bål utenfor huset. Innlagt vann og toalett har de ikke.
Vi er vant til å bruke ved eller strøm for å varme opp husene om vinteren. I Bangladesh er det etter hvert vanlig med strøm i byene, men på landsbygda der de fleste bor har de ikke strøm. De har heller ikke mye skog de kan hogge for å skaffe ved. Da er det vanlig å bruke møkk fra dyr som brensel. Man tar kumøkk på bambuspinner og lar dem stå til tørk. Dette blir brukt til brensel.
Det er ingen dusj i husene. Det er en vannpost i landsbyen hvor man vasker seg.
Husene inneholder et stort rom som er både stue, kjøkken og soverom for hele familien. Maten lages som regel på bål utenfor huset. Innlagt vann og toalett har de ikke.
Vi er vant til å bruke ved eller strøm for å varme opp husene om vinteren. I Bangladesh er det etter hvert vanlig med strøm i byene, men på landsbygda der de fleste bor har de ikke strøm. De har heller ikke mye skog de kan hogge for å skaffe ved. Da er det vanlig å bruke møkk fra dyr som brensel. Man tar kumøkk på bambuspinner og lar dem stå til tørk. Dette blir brukt til brensel.
Det er ingen dusj i husene. Det er en vannpost i landsbyen hvor man vasker seg.
Badminton
Badminton er også veldig populært i Bangladesh og er nesten den eneste sporten kvinner deltar i. Over hele landet finnes det badmintonbaner. I byene er også tennis populært.
Badminton er også veldig populært i Bangladesh og er nesten den eneste sporten kvinner deltar i. Over hele landet finnes det badmintonbaner. I byene er også tennis populært.
Har du lyst til å lære deg litt Bangla?
Språket de snakker i Bangladesh kalles Bangla. Har du lyst til å lære litt? Kanskje du kunne tenke deg å si «hallo» neste gang du møter en av de 220 millioner som snakker dette språket? Her er et lite lynkurs.
Egentlig har Bangla sitt eget skriftspråk som er ganske annerledes våre bokstaver. I denne ordlista har vi skrevet ordene slik de uttales. Når vokalene har en strek over seg så betyr det at det er en lang vokal, som den første e-en i «lege».
Egentlig har Bangla sitt eget skriftspråk som er ganske annerledes våre bokstaver. I denne ordlista har vi skrevet ordene slik de uttales. Når vokalene har en strek over seg så betyr det at det er en lang vokal, som den første e-en i «lege».
Hei og hallo
Hilsninger varierer etter skikker og religion i Bangladesh.
Nomoskãr= både hallo og farvel, hindu-hilsning. Når du sier dette må du putte håndflatene dine sammen foran brystet.
Ãdãb= er den muslimske hilsningen, hallo. Du sier dette mens du tar deg foran på hodet med den høyre håndflaten din.Etterfølges gjerne av sãlãm-ã-lekum (Fred være med/på deg).
Bidãyo=farvel, muslimsk hilsen
Dhonyobãd= takk
Doyã kõre= vær så snill
Mãf kõrben= unnskyld (Som i «unnskyld, er denne stolen ledig?»)
Bangladesherne mener at takknemlighet og høflighet i hovedsak skal uttrykkes gjennom handlinger eller stemmeleie. Vanlige fraser som takk og vær så snill brukes derfor ikke så mye som andre steder.
Hilsninger varierer etter skikker og religion i Bangladesh.
Nomoskãr= både hallo og farvel, hindu-hilsning. Når du sier dette må du putte håndflatene dine sammen foran brystet.
Ãdãb= er den muslimske hilsningen, hallo. Du sier dette mens du tar deg foran på hodet med den høyre håndflaten din.Etterfølges gjerne av sãlãm-ã-lekum (Fred være med/på deg).
Bidãyo=farvel, muslimsk hilsen
Dhonyobãd= takk
Doyã kõre= vær så snill
Mãf kõrben= unnskyld (Som i «unnskyld, er denne stolen ledig?»)
Bangladesherne mener at takknemlighet og høflighet i hovedsak skal uttrykkes gjennom handlinger eller stemmeleie. Vanlige fraser som takk og vær så snill brukes derfor ikke så mye som andre steder.
Mottagelse
Hvis du får bangladeshiske gjester på besøk en gang så kan det jo være greit å kunne noen fraser for å ta imot dem utover det å si hallo.
Vitore ãsun= Vær så snill og kom inn
Nomoskãr, ãmãr nãm …= Hallo, jeg heter …
Ãpnãr nãm ki?= Hva heter du?
Khub vãlõ lãglõ ãlãp höye= Så hyggelig å møte deg
Hã=ja
Nã=nei
Hvis du får bangladeshiske gjester på besøk en gang så kan det jo være greit å kunne noen fraser for å ta imot dem utover det å si hallo.
Vitore ãsun= Vær så snill og kom inn
Nomoskãr, ãmãr nãm …= Hallo, jeg heter …
Ãpnãr nãm ki?= Hva heter du?
Khub vãlõ lãglõ ãlãp höye= Så hyggelig å møte deg
Hã=ja
Nã=nei
Fra kumøkk til brensel
Kuer er det nok av i Bangladesh, og det er ikke sjelden de legger fra seg ei saftig kake møkk. Du rynker sikkert litt på nesen av det, men i Bangladesh er denne møkka en viktig kilde til brensel. Man kan nemlig ta møkka og forme til små kaker eller rundt en liten pinne, la det tørke i den varme sola og, vips, så har du flott brensel til ovnen din. Så kan du koke mat eller varme opp huset. Lurt, ikke sant?
Medgift - et hinder for vekst
I Bangladesh er det vanlig at når noen gifter seg må brudens familie gi penger eller verdisaker til brudgommens familie. Dette skikken kalles medgift og er en katastrofe for mange fattige familier.
Medgift ble egentlig forbudt i Bangladesh i 1980. Likevel lever tradisjonen videre blant mange. En medgift kan være på opp til en halv årslønn, så om en familie har flere døtre kan dette være det som hindrer dem fra å komme seg ut av fattigdommen.
Familier må ofte låne penger fra en lånehai til svært høy rente. Noen ganger klarer de ikke å betale avdragene, og tar opp et nytt lån hos en annen lånehai for å betale det første lånet, samt for å dekke familiens grunnleggende behov. Til slutt, når de ikke lenger klarer å betjene noen av lånene, kan de miste alt de har, fordi lånehaiene beslaglegger eiendeler som kompensasjon for det misligholdte lånet.
Noen ganger blir bruden og brudgommens familie enige om størrelsen på medgiften når giftermålet avtales. I avtalen mellom foreldrene gis det en tidsfrist for innbetalingen. Om jentas foreldre ikke greier å overholde denne fristen risikerer datteren å bli dårlig behandlet av familien hun er giftet inn i, og noen blir svært alvorlig mishandlet. I noen tilfeller ender det med at hun blir sendt tilbake til foreldrene. Dette regnes som en stor skam, og noen jenter tar sitt eget liv fordi de ikke orker å bære denne skammen.
Kvinner har vanligvis svært lav status i land som praktiserer medgift. I Bangladesh blir jenter ofte sett på som en byrde i familien, og medgiften skal betales for at svigerfamilien overtar den ”utgiften” jenta utgjør. Heldigvis er det etter hvert en del som klarer å stå imot tradisjonen med medgift. En av måtene er ved at jenter og kvinner får opplæring i et håndverk som de kan bruke til å tjene penger selv. Da er de ikke lenger en økonomisk byrde for familien.
Medgift ble egentlig forbudt i Bangladesh i 1980. Likevel lever tradisjonen videre blant mange. En medgift kan være på opp til en halv årslønn, så om en familie har flere døtre kan dette være det som hindrer dem fra å komme seg ut av fattigdommen.
Familier må ofte låne penger fra en lånehai til svært høy rente. Noen ganger klarer de ikke å betale avdragene, og tar opp et nytt lån hos en annen lånehai for å betale det første lånet, samt for å dekke familiens grunnleggende behov. Til slutt, når de ikke lenger klarer å betjene noen av lånene, kan de miste alt de har, fordi lånehaiene beslaglegger eiendeler som kompensasjon for det misligholdte lånet.
Noen ganger blir bruden og brudgommens familie enige om størrelsen på medgiften når giftermålet avtales. I avtalen mellom foreldrene gis det en tidsfrist for innbetalingen. Om jentas foreldre ikke greier å overholde denne fristen risikerer datteren å bli dårlig behandlet av familien hun er giftet inn i, og noen blir svært alvorlig mishandlet. I noen tilfeller ender det med at hun blir sendt tilbake til foreldrene. Dette regnes som en stor skam, og noen jenter tar sitt eget liv fordi de ikke orker å bære denne skammen.
Kvinner har vanligvis svært lav status i land som praktiserer medgift. I Bangladesh blir jenter ofte sett på som en byrde i familien, og medgiften skal betales for at svigerfamilien overtar den ”utgiften” jenta utgjør. Heldigvis er det etter hvert en del som klarer å stå imot tradisjonen med medgift. En av måtene er ved at jenter og kvinner får opplæring i et håndverk som de kan bruke til å tjene penger selv. Da er de ikke lenger en økonomisk byrde for familien.
52 40 99
Kontonummer: