Image

Anila

Image

Anilas kamp

Det er krevende å ikke ha kroppskontroll, der armer og bein lever sitt eget liv. Og det er stor utfordring for fingeren å treffe tastene på PC-brettet. Trenge hjelp til å spise mat. Afia Kabir Anila har cerebral parese (CP). Etter en utfordrende oppvekst i Bangladesh har hun nå blitt 19 år. Men livsmot har hun, er kvikk i hodet og humørfylt. Hun klarer seg. Men det har kostet!
Da Anila ble født, var hennes far en suksessrik leder for en møbelkjede med forretninger over hele landet. Mor var skolelærer. Det ble fort klart at det lille barnet ikke var som andre. CP ble diagnostisert. Foreldrene oppsøkte offentlige myndigheter for å få hjelp, men fant ut at der ikke var ordninger for å hjelpe barn med redusert funksjonsevne.
Foreldrene til Anila ble fort kjent med andre foreldre i tilsvarende situasjon, som var fortvilte og i et dilemma. I Bangladesh må du på jobb for å ha mat på bordet. Da er det vanskelig å ta seg av et barn som trenger mye hjelp til helt hverdagslige gjøremål.
Foreldrene til Anila tok da et radikalt valg. Far sluttet i møbelbransjen. Mor fortsatte i jobb, men videreutdannet seg i spesialpedagogikk/terapi. De ble gründere, og opprettet organisasjonen Tauri Foundation - med mål om å gi barn og unge med funksjonshemming fysioterapi, trening og skolegang. Det var en stor utfordring. Da årlig støtte fra Kristiansand kom på plass, var det avgjørende for å utvikle aktivitetene i organisasjonen.  
Tauri Foundation sender i dag fysioterapeuter ut i landsbyene for å veilede foreldre og tilrettelegge hjemmesituasjonen for barn med særlige utfordringer. I Rajshahi driver de «School for Gifted Children». Skolens navn illustrerer et viktig menneskesyn -  at alle barn har ressurser som kan utvikles.
Anila vokste til. Foreldrene hadde råd til å ansette assistent til å hjelpe datteren. Hun fikk systematisk hjemmeundervisning av foreldrene; i bengali, engelsk, samfunnsfag, matematikk osv. Hun gjorde store faglige fremskritt. Som femåring så foreldrene at hun trengte mere stimuli og ville gi henne skolegang. Men pga Anilas reduserte funksjonsnivå, var det ingen skoler som ville ha henne inn. Foreldrene søkte på den ene skolen etter den andre. Ved sjuende forsøk spurte far hennes rektor om han kunne snakke med Anila, før han avviste henne. Selv med Anilas vanskeligheter for å formulere ord raskt, var det tydelig at hun var ei oppegående jente. Hun klarte også opptaksprøven med glans og kom inn. 
Det har hun hatt nytte av. Likevel har det vært problematisk. Skolen var ikke tilrettelagt for rullestol. Å bruke toalettet var umulig, så hun måtte vente med det til hun kom hjem. Og forholdet til lærerne var vanskelig. Ukvemsord var vanlig.  Ofte fikk hun dask og slag. I Bangladesh er det liten aksept for å ta seg av funksjonshemmede barn. De har liten verdi. 
Likevel er Anila blant de heldige. Hun har foreldre som har stått på for henne og som har råd til å skaffe henne hjelp når hun trenger det
I dag er Anila 19 år og har med sin krevende bakgrunn nådd langt. Hun er en ivrig talskvinne for funksjonshemmede barns rettigheter i Bangladesh og har blitt invitert til å snakke om sitt engasjement både i sitt eget og andre land. Hun har opptrådt på TV og i radio og er aktivt med for å endre holdningene til funksjonshemmede i Bangladesh. Anila er blitt en viktig samfunnsbygger.

Image

Kioskeieren Abu Taher

Image
Image

Kioskeieren Abu Taher

Stolt og glad! Livet ble snudd på hodet for funksjonshemmede Abu Taher den dagen han fikk 3500 kroner (35000 Taka) i grunnkapital til å etablere sin egen lille forretning i landsbyen. Pengene kom fra elevene på Haugmyrheia skole i Kristiansand. Familien var i en fortvilt situasjon og levde i stor fattigdom. Ikke minst var det vondt for Abu når ikke det var mulig å skaffe nok mat til kona Ashrafun Bibi og de to sønnene på 7 og 14 år. Å måtte spørre slektninger som allerede var fattige om mat, var vanskelig og ydmykende.
Fordi Abu er bevegelseshemmet, er det nesten umulig å få arbeid til å forsørge familien sin. I Bangladesh er det vanskelig for mange mennesker å få arbeid til å kunne kjøpe mat og klær. For en funksjonshemmet er det enda verre. Tidligere måtte Abu prøve å få arbeid i åkeren til andre, men ofte valgte jordeieren en funksjonsfrisk mann i stedet. De dagene Abu fikk arbeid var det også til en lavere lønn enn andre.
Den lille butikken til Abu er blitt et vendepunkt for familien. Butikken er et møtested i den lille landsbyen. Der kan en få kjøpt te, kjeks, ris, vaskepulver, chips, søtsaker, saft og mye annet. Sigaretter selges enkeltvis. Mange av varene selges i ganske små pakker slik at hvert innkjøp ikke koster så mye. Dette er den eneste butikken i den lille landsbyen Abu og Ashrafun bor i, så det er populært å handle der.
Abu Tahe får et overskudd i butikken på 6-700 kroner i måneden. Det er ikke mye, men ute på landsbygda kan det være nok til at familien har mat.
Også Ashrafun jobber i butikken. Det er ekstra positivt fordi jobber til kvinner er det enda færre av enn for menn. Pengene strekker også til at sønnene Atikul og Asadul får skolegang

Image

Miljøbyen Rajshahi

Image

Rajshahi - en miljøby?

Mange har forestilling om at det i fattige land er lite overskudd til å tenke på miljø og klima. Men det et langt fra tilfellet i Rajshahi og Bangladesh. Her er noe av det en har iverksatt:

Allerede i 2006 vedtok nasjonalforsamlingen i Bangladesh forbud mot bruk av plastposer i dagligvareforretninger. Det har ført til at en benytter seg mye av papirposer til å pakke varer i. Ofte er papirposene laget av brukt avispapir. Brettet og limt sammen i mange små private virksomheter. Se for eksempel kortfilmen «Posebretteren» der en 14 år gammen jente i Rajshahi sikrer inntekt til både egen skolegang, og til et viktig bidrag for familieøkonomien. 
Her er filmen xxxx

Autorickshaw eller tuc-tuc er det mest benyttede kollektive kjøretøyet i Rajshahi. Der er tusenvis av disse små «bilene». Før spydde de ut svart dieselrøyk fra dårlige forbrenningsmotorer.  tilbake at det Så ble det forbudt med forbrenningsmotor. Nå har alle kjøretøyene elmotor. Autorikshawen kan ta opptil seks passasjerer.

For å hindre støv i Rajshahi, er det ulovlig å kjøre lastebiler inn i byens sentrum på dagen. Alle varer må leveres om natten.

For å redusere støv, har byen igangsatt store treplantingsprosjekter, og en planter vegetasjon på områder med sand og leire. I tørketiden, med små virvelvinder og mye aktivitet sier det seg selv at det veldig lett blir store mengder støv i lufta.

Før var Rajshahi en av byene i verden med dårligst luftkvalitet. Tiltakene har ført til vesentlige forbedringer. Ifølge avisen The Gardian kåret FN i 2017 Rajshahi til den byen i verden som hadde størst forbedring av luftkvaliteten de to foregående årene. I dag måles luftkvaliteten fortløpende for å kunne vurdere nye tiltak.

Image

Språkstrid

Image

Språkstrid

Det er krevende å komme frem til landsbyen Badhair. Veien dit er dårlig. Støvete i tørketiden og hullete og våt i regntiden. I landsbyen bor det 35 – 40 sært fattige familier, snaue 150 innbyggere. De tilhører minoritetsbefolkningen santalene. Men landsbyen er heldig. De har fått bygget en liten skole og ei lita kirke. Skolebarna i Vågsbygd har finansiert skolehuset, og konfirmantene har finansiert kirkebygget. I dag mottar skolen 30 000 kroner i året fra Rajshahiaksjonen, til lærerlønninger.
Santalfolkets morsmål er et helt annet språk enn det offisielle bengali. Mange av santalene har lite skolegang og forstår ikke Bengali. De blir lett utnyttet og lurt. Skolen får ikke offentlig støtte til lærebøker på santali, kun på bengali. Lovverket i Bangladesh skal beskytte minoritetsgrupper i landet. Seks ulike minoritetsspråk er godkjent, og det er laget lærebøker på de ulike språkene.
Men parlamentet har ikke godkjent santalene sitt språk, selv om de utgjør flere millioner mennesker. Det er både sårt og konfliktfullt. Bakgrunnen er følgende:
Skriftspråket til santalene er utviklet av de to norske (!) språkforskerne Lars Skrefsrud og Paul Bodding på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. De var også misjonærer. Da ble det valgt å bruke de latinske bokstavtypene som i Europa. Og ikke det bengalske alfabetet. Flertallet av santalene ønsker i dag å bruke det latinske alfabetet videre. Men mange muslimer ønsker å benytte det bengalske alfabetet. Dette selv om det ikke er laget et eget skriftspråk med ortografi, grammatikk og ordliste.
Rajshahiutvalget skal ikke blande seg inn i interne politiske forhold i Bangladesh. Men etter anbefaling fra vennskapskomiteen i Rajshahi, har vi likevel hatt besøk av parlamentsmedlem Mr. Badsha. Han leder parlamentskomiteen for minoritetsbefolkninger (og er faktisk fra Rajshahi). Vi har hatt samtale med han i Dhaka for å høre om utviklingen av språksaken. Rajshahiutvalget har også arrangert et møte mellom den norske ambassadøren i Bangladesh Sidsel Bleken og sentrale ledere fra Santalfolket.
Mr. Badsha sier at santalene må bli enige seg imellom før det er aktuelt å godkjenne santali som offisielt språk. Der står saken nå.
Rajshahiutvalget gir i dag støtte til tre skoler og en klinikk i områder der santalene bor. Vi har tidligere også gitt økonomisk hjelp til juridisk bistand for å sikre at analfabeter får beholde sine landarealer når «smarte» eiendomsutviklere har forsøkt å tilegne seg disse på uærlig vis.

Image

Organisasjonene vi støtter

Våre samarbeidspartnere

Rajshahi Kristiansand Friendship Committee RKFC)
Vennskapskomiteen i Rajshahi er hovedsamarbeidspartneren med komiteen i Kristiansand. Komiteen i Rajshahi består av medlemmer som er sterkt engasjert i å hjelpe spesielt barn og ungdom i vennskapskommunen slik at de og deres familier kan få et bedre liv. Komiteen er også sterkt engasjert i å videreføre utbyggingen av Krefsykehuset i Rajshahi, og er koordinator for alt samarbeid vi har med andre organisasjoner i Rajshahi. Rajshahi kommune er representert i komitéen.
Stacks Image 726

Stacks Image 731
Tilottoma School
I et fattig område i Rajshahi by har medlemmer av vår vennskapskomite etablert en skole der små barn kan få skolegang. Fattige barn har lite kunnskaper hjemmefra for å klare ordinær skolegang. Derfor gis de forberedende undervisning på Tilottama. Skolen er populær. Det er nødvendig med to skift for å få gitt undervisning til de som ønsker det.
Mødrene følger barna til skolen fordi de bor i et utrygt område. Mødrene venter på barna i skolens bakgård. Da bruker lærerne også tid til å undervise foreldrene om hygiene og kosthold og om kvinners rettigheter. Det er et svært viktig tema for bengalske kvinner der 90 % av ekteskapene er arrangerte.
Gjennom å gi lærerne på skolen anstendig lønn sikrer man kvalitet og stabilitet.

Tabitha Foundation
Denne stiftelsen tilhører BNELC – Bangladesh Northern Evangelical Lutheran Church – Den evangelisk lutherske kirke i Nord-Bangladesh. Navnet til organisasjoner er hentet fra Apostlenes gjerninger (09.36): Tabitha er en kvinne som alltid gjør godt og hjelper de fattige. Det er målet for denne organisasjonen. Det er minoritetsgrupper i lokalsamfunn i utkanten av Rajshahi sentrum så får hjelp fra denne organisasjonen. Av disse er blant annet Kohlefolket og Santalene. Skole, helse og opplysning er fokusområder.
Stacks Image 747

Stacks Image 752
Tauri Foundation
Tauri er en organisasjon ble etablert av et foreldrepar som fikk en datter som var sterkt funksjonshemmet. De har etablert skoler i Rajshahi sentrum og i landsbyer i Rajshahi distriktet. Det er to typer skoler: Skoler for bare funksjonshemmede og skoler der funksjonsfriske og funksjonshemmede er sammen. Organisasjonen har også prosjekter som omfatter hele familier, veiledning om rettigheter, helse og hygiene og etablering av småbedrifter for funksjonshemmede slik at inntjeningen gir familiene muligheter til skolegang for barna.

Foundation for Women and Child Assistance (FWCA)
FWCA er en organisasjon har frivillige i ledelsen men som har ansatte som arbeider i skole, veiledning av foresatte og informasjon om rettigheter i samfunnet. I skolen er det de funksjonshemmede som er i fokus. Her får de fysioterapi og opplæring i basisferdigheter.
FWCA driver også opplæring av unge kvinner til å kunne bli selvstendige og motstå trafficking og utnytting. Organisasjonen er en lokal organisasjon i Rajshahi, og mottar ikke støtte fra andre en Rajshahiaksjonen.
Stacks Image 767

Stacks Image 772
Association for Community Development (ACD)
ACD jobber for en rettferdig samfunnsutvikling. Dette er en stor organisasjon med hovedkontor i Rajshahi. De prosjektene vi støtter arbeider i hovedsak med barn og ungdom – både jenter og gutter som har vært utsatt for trafficking. Organisasjonen har internater flere plasser i Rajshahi for disse barna/ungdommene. Der får de bearbeide sine opplevelser blant annet gjennom dans og drama. ACD driver også opplysning til unge jenter om overgrep og utnytting, og er også sterkt engasjert i å bedre de sanitære forholdene i overbefolkede områdene i vennskapsbyen.

Christian Mission Hospital (CMH)
Dette er et sykehus som ble bygget av innsamlede midler i 1972 da kontakten med Kristiansand ble etablert. Det drives av Den Bengalske kirke. Det var med utgangspunkt i samarbeidet med dette sykehuset at det ble bygd et barnesykehus og siden en sykepleieskole (den beste i Bangladesh). Dette var det første prosjektet som ble realisert ved hjelp fra befolkningen i Kristiansand.
Sykepleierskolen

I tilknytning til Christian Mission Hospital og barnehospitalet er det bygget opp en sykepleieskole som har godt ry. Kristiansand støtter skolen ved å gi stipend til studentene. Skolen har nå utvidet og tatt opp 50 nye kandidater. Det er behov for stoler og bord og noen PCer for studentene. Skolen rekrutterer dyktige ungdommer fra landsbyene utenfor Rajshahi by, både kvinner og menn. Disse bor på internat med 8-10 elever boende sammen på hvert rom. Studentene er stort sett ungdom rekruttert ute fra landsbyene. Mange av ungdommene flytter tilbake etter endt utdanning og blir viktige ressurspersoner i sitt lokalmiljø.

Stacks Image 792

Kreftsykehuset
Bangladesh med sine 160 millioner innbyggere har kun ett offentlig kreftsykehus. Det ligger i hovedstaden Dhaka og har 150 sengeplasser. Det er ekstrem mangel på behandlingskapasitet i landet. Kreftsykehuset i vår vennskapsby Rajshahi er kommet til etter lokalt privat initiativ. Hospitalet «betjener» et område med mer enn 40 millioner mennesker. I 2014 er det gjennomført 580 cellegiftbehandlinger ved sykehuset. Det utføres også operasjoner. På grunn av fattigdom og uvitenhet kommer pasientene ofte sent for å få riktig diagnose og behandling. Dersom en kvinne finner klumper i brystet, er det svært tabubelagt i Bangladesh, og familien vil ofte holde henne tilbake fra å oppsøke legehjelp. Eller at pasienten først har vært hos den lokale «Medical man», og blitt bedt om å forsøke ut ulike medisiner. Når tilstanden så forverrer seg, ender en opp med å komme til kreftsykehuset.
Sykehuset har nå fått blodbank, etter initiativ og bidrag fra Rotary og Fiskå skole. Det gjør at en kan hjelpe mange. Det er viktig i forhold til pasienter med leukemi (blodkreft) og den mye utbredte sykdommen thalassemia (blodsykdom).
Sykehuset driver også aktivt forebyggende arbeid ved å arrangere informasjonsmøter i ulike bydeler av Rajshahi, og det har åpent legesenter som er allment tilgjengelig hele uken.
Stacks Image 802
Image

Kort om Bangladesh

Kort om Bangladesh

  • Hovedstad: Dhaka
  • Grenser til India og Myanmar
  • Nasjonaldag: 26. mars
  • Innbyggere: Ca. 158 millioner
  • Størrelse: 144.000 km2 – Ca. 2,5 ganger mindre enn Norge
  • Det bor litt over 1.000 personer per km2 – i Norge kun 16 pr km2
  • Språk: Bengali
  • Religion: Hvis det bodde kun 100 personer i Bangladesh, ville 89 vært muslimer, 9 hinduer, 1 buddhist og 1 kristen eller annet
  • Det er over 50 % som ikke kan lese og skrive (analfabeter)
  • Jordbruk gir arbeid til 2/3 av alle i Bangladesh. Mange jobber også i tekstilindustrien, som er veldig viktig for økonomien til landet
  • Ca. 30 % av befolkning tjener mindre enn fattigdomsgrensen på 1,25 dollar om dagen
  • For hvert år lærer flere og flere å lese og å skrive
  • Økonomisk vekst – folk tjener sakte men sikkert litt mer
Stacks Image 485
Image

Silkeproduksjon

Silkeproduksjon

En av de tingene Rajshahi er kjent for er silkeproduksjon. Det finnes flere silkefabrikker i byen og på denne siden kan du få vite litt mer om silke og silkeproduksjon.

Silkestoffet er et av de fineste og dyreste stoffene vi har. Klær av silke er ofte veldig fine og dyre. I Rajshahi produseres det mye silke, og det er mange som jobber på silkefabrikker.

Det mange kanskje ikke vet, er at silken ikke er en plante, slik som bomull, eller klippes av en sau, slik ulla gjør, men silken lages av en liten silkeorm som spinner tynne, tynne tråder med silke. Og det må veldig mange slike tynne tråder til for å få nok til en hel skjorte eller bluse.
Først må silkeormen spise seg god og mett. Da spiser den gjerne blader fra morbærtreet. Etter å ha spist og kost seg, lager silkeormen seg en kokong (et slags skall) av silketråd, og det er denne kokongen som brukes videre. Fra én liten kokong kan man få mer enn 500 meter med silketråd. Kokongen legges i kokende vann, slik at tråden skal løsne og man får vasket bort noe som kalles for silkeslimet; et slags lim som holder kokongen sammen.
Stacks Image 534
På silkefabrikken ligger larvene i skuffer og spiser seg store.
Stacks Image 540
Larven lager seg en puppe der den ligger og venter.
Når silketråden har løsnet, fester man den til en maskin som drar og drar, helt til hele tråden er løs og kan brukes videre. Flere tynne tråder settes sammen, og til slutt har man en fin og sterk silketråd som man kan bruke til å lage klær av. På fabrikken vever man trådene sammen til lange stykker med stoff. Mange ganger farger man stoffet i fine farger, andre ganger lager man flotte mønstre på stoffet. Dette er et arbeid som kan ta lang tid, og man må være veldig nøyaktig.
Å jobbe på en silkefabrikk kan være ganske slitsomt. Det er som regel veldig varmt, og maskinene som brukes bråker noe helt forferdelig. Man får fort vondt i ørene, og skal man snakke til noen må man rope. Det er ikke vanlig å bruke hørselvern eller ørepropper, så mange får problemer med hørselen. Selv om det kan være varmt og bråkete å jobbe på en silkefabrikk, er nok de fleste som arbeider der glade for at har en jobb å gå til, slik at de kan forsørge familien sin. I tillegg så er jo de ferdige produktene kjempefine, og virkelig noe å være stolt av!
Stacks Image 556
Etter hvert blir det hesper av lang fin tråd.
Stacks Image 562
Her blir tråden vevet til silkestoff.
Stacks Image 567
Hvis det skal bli en sari for eksempel, blir stoffet pyntet med fine mønstre. Disse blir malt på for hånd.
Image

Lov og rett

Lov og rett i Bangladesh

Stacks Image 667
Over halvparten av befolkningen kan ikke lese eller skrive. Da er en svært sårbar. Det er lett å bli lurt når en skal underskrive kontrakter eller hevde sine rettigheter. Rajshahiaksjonen ga for få år siden penger til en skole i et landsbyområde der ingen (!) av de voksne kunne skrive eller lese. I begynnelsen var det stor motstand mot å bygge og etablere skolen. «Vi har alltid klart oss uten å kunne less.» Men i dag er stemningen helt snudd. Lederne og befolkningen i området uttrykker alle støtte til skolen, og en er stolt over det en nå får til.

I praksis har kvinnene et svakt rettsvern i Bangladesh. Juridisk har kvinner og menn like rettigheter, men kvinnenes status er i store deler av befolkningen lav. Mange kvinner utsettes for mye vold. Og kvinner blir forskjellsbehandlet, for eksempel i forbindelse med skilsmisse og arv. Der er klart flere menn enn kvinner som kan lese og skrive i Bangladesh. Men det er svært gledelig at landet nå sikrer at det er lik tilbud om skolegang for gutter og jenter.

Rajshahiaksjonen støtter i dag tiltak der tenåringer samles regelmessig i grupper og lærer om hvilke rettigheter kvinner i Bangladesh har. Jentene trener seg opp til å kunne snakke med andre og legge frem sine synspunkter. Når en besøker disse jentegruppene er det imponerende å observere den trygghet og selvsikkerhet ungdommene får når de vet hvilke rettigheter de har i henhold til lovverket.
Bangladesh har generelt et godt utviklet lovverk på de fleste områder, men Bangladesh har store utfordringer når det gjelder å ha et rettsvesen som fungerer. Hovedproblemet er at lovverket ikke blir fulgt opp.

Et typisk eksempel er lovene som gjelder i trafikken. Vikeplikt i vanlig forstand praktiseres ikke. Selv i storbyene kjører biler, rickshawer og sykler rett inn mot veikryss uten å ense de regler som gjelder. Og så snor en seg gjennom trafikken som best en kan. Med andre ord, det er totalt kaos når det er mye trafikk.

Selv om det har blitt noe mindre korrupsjon i Bangladesh de siste årene, er dette fortsatt et stort problem. Et eksempel fra Rajshahi: En av våre samarbeidspartnere ble tilbudt en større offentlig bevilgning fra en ansatt person i høy stilling. Beløpet var på flere hundre tusen kroner og skulle brukes til å bygge ut et senter for mennesker som ikke kan ta vare på seg selv. Selvfølgelig skapte det stor glede, men den gleden ble kortvarig. Forutsetningen for å få bevilgningen var at førti prosent av det beløpet måtte tilbakeføres, og at pengene skulle settes inn på privatkontoen til den offentlige ansatte.
Stacks Image 674
Image

Rajshahis historie

Rajshahis historie

Historien til Rajshahi er selvfølgelig tett knyttet opp til landets historie.
Som del av Bengal-regionen tilhørte det nåværende Bangladesh fra ca. år 700 et større buddhistisk rike. Det ble erobret av muslimske inntrengere på 1100-tallet. Det britiske East India Company fikk kontroll over området i 1760-årene.

Det indiske kontinent var britisk koloni frem til 1947. Da ble området løsrevet fra britene og delt inn i to stater. India som i hovedsak hadde innbyggere som var hinduer, og Øst- og Vest-Pakistan som i hovedsak hadde muslimske innbyggere.

Denne løsrivningsprosessen var veldig konfliktfylt og vanskelig. I de områdene der muslimer og hinduer hadde levd side om side oppsto det kiv og splid – og mye vold. Blant annet var det tilfellet i Rajshahidistriktet. Rajshahi ligger tett opp til den indiske grense.

Det er antydet at totalt 450 000 mennesker mistet livet i løsrivningsprosessen.

De politiske, etniske og økonomiske motsetninger mellom Øst-Pakistan og Vest- Pakistan vokste i 1950 og 60-årene. Det var blant annet store opptøyer i Øst-Pakistan i 1955 der bengalerne krevde at skolene skulle ha undervisning på befolkningens eget morsmål, bengali. Awami-ligaen under ledelse av sjeik Mujibur Rahman førte an i agitasjonen for indre selvstyre i Øst-Pakistan. I 1970 oppsto det voldsom uro. Under en svært blodig borgerkrig flyktet mellom åtte og ti millioner mennesker til India.
Stacks Image 695

National Memorial Jatio Sriti Soudho
http://www.banglaview24.com/

Stacks Image 701

Ptolemys kart over Gangesdeltaet
http://www.dhakatribune.com/

3. desember 1971 brøt det ut krig mellom India og (Vest-) Pakistan. De pakistanske styrkene i øst ble nedkjempet av indiske soldater, og det endte opp med at Bangladesh ble erklært som selvstendig nasjon.
Voldshandlingene under uavhengighetskrigen har kastet skygger i bangladeshisk politikk i flere tiår, og så sent som i september 2013 ble et medlem av nasjonalforsamlingen dømt til døden for "krigsforbrytelser, inkludert folkemord". Han ble henrettet våren 2015.

Gjenreisningen etter krigen ble støttet av mange land. Næringslivet ble delvis nasjonalisert.
I ettertid har landet hatt ulike regimer. Til tider har landets ledelse utøvd sin makt diktatorisk. Bangladesh Nationalist Party (BNP) og Awami Leage har skiftet om å være i posisjon.
Fra 2008 har Rajshahi hatt ordfører fra Awami Leage, Mr. Khairuzzaman Liton. Det var han som i 2009 tok initiativet til å gi Kristiansand det flotte mosaikk kunstverket som er plassert på veggen av Odderøyahallen. Det er gitt i takknemlighet for det store engasjementet som har vært i Kristiansand og det gode samarbeidet mellom de to byene i flere tiår. Liton har besøkt Kristiansand to ganger.

I 2014 tapte Liton lokalvalget i Rajshahi. Kandidaten fra Bangladesh National Party tok over makten i byen. Men i ettertid har den nyvalgte ordføreren delvis vært fengslet anklaget for å stå bak opptøyer før sist valg. Han var i en periode fengslet men er nå på plass som ordfører igjen.

Visste du? Neste gang du er på Odderøya bør du ta en tur ned til idrettshallen. På veggen der henger det nemlig et stort mosaikkbilde som viser hele Bangladesh historie. Det var en gave fra Rajshahi by for å feire det lange samarbeidet.
Image
Image

Skole i Bangladesh

Image

Skole i Bangladesh

Grunnloven i Bangladesh fastslår at det er gratis og obligatorisk grunnskole i fem år for barn mellom seks og elleve år. Undervisningsspråket er bengali, fra tredje klasse undervises det i engelsk. Den videregående skolen varer opptil sju år og er delt i tre trinn. Det er ni offentlige universiteter. Ved siden av det offentlige skolesystemet er det et privat, religiøst utdanningssystem (Madrasha-systemet).
Grunnskolen er for dem under ti år. Den skal være gratis, men foreldrene er pålagt å sende barna sine på skolen. Selv om tallene ikke er helt sikre er det bare mellom 75 og 80 prosent av aldersgruppen 6 til 10 år som går på skole. Dette tallet synker etter hvert som elevene blir eldre, de må nemlig begynne å jobbe for å hjelpe familien. Fordi det er så få skoler og lærere, må elevene mange steder gå på skolen på skift. En gruppe er på skolen om formiddagen, en annen gruppe er der på ettermiddagen. Lærerne må ofte ha begge gruppene.
Bare 46 % av ungdommen går i videregående skole og 4 % tar høyere utdanning. Det er anslått at 78 % av kvinnene og 53 % av mennene over 15 år er analfabeter. Disse tallene kan vi være med å bedre!

Image

Religion og folkeslag

Religioner og folkeslag

Religion er svært viktig for folk i Bangladesh. Islam er religionen med størst utbredelse, ca 90 %. Der Kristne utgjør mindre enn 1 % av befolkningen. Der er et sterkt innslag av hinduer i områdene nær grensen til India, for eksempel i Rajshahi. Nord i landet er det mange buddhister. Generelt har muslimene i landet vært moderate. Det illustreres ved at regjeringspartiene i Awami Leage ønsker et pluralistisk og mangfoldig samfunn. Bangladesh har definert offentlige fridager av respekt både for hinduer og buddhister. I Rajshahi fikk den kristne kirke pengestøtte fra kommunen da en bygget menighetshus. Men ytterliggående islamister har de siste årene gradvis fått økende oppslutning. Det er en viktig årsak til siste årets politisk uro i landet.
Bangladesh (og det indiske West Bengal) har i meget lang tid gjennom historien vært en smeltedigel for forskjellige folk og kulturer. Folk fra Myanmar, Himalaya, dravider (de opprinnelige innbyggerne på den indiske halvøy) og arier. Med mogulene kom folk fra hele den islamske verden.
Stacks Image 875
Stacks Image 878
Bangladesh har også flere mindre folkeslag og stammer. På elvene lever badhier (også kalt elvesigøynere). Mange stammer lever i åsene i Chittagong-traktene i sørøst, andre i åsene rundt Sylhet eller nord for Mymensingh. Stammefolkene er enten buddhister, kristne, hinduer eller animister. I sørøst er det kommet mange muslimske flyktninger fra Myanmar. Mange stammefolk fra Chittagong-traktene flyktet til India, men i løpet av siste del av 1990-årene flyttet mange tilbake til Bangladesh.
I Rajshahidistriktet er flere minoritetsfolk representert, blant annet Khole-folket og Santal-folket. Santalene utgjør flere millioner mennesker. I tillegg til utbredelse i Rajshahi og nordover i landet bor det også den indiske siden av grensen. Folket har sitt eget språk og skriftspråk. Det var den norske misjonær og språkforsker Lars Skrefsrud som laget den første grammatikk og som skapte dagens skriftspråk. Til forskjell fra bengalene bruker santalene latinske bokstaver. Universitetene i Bangladesh har egne kvoteordninger for å sikre at også studenter fra minoritetsfolk får anledning til å gjennomføre høyere studier.

Folk bor overveiende på landsbygda, og urbaniseringsgraden er lav. Likevel vokser byene raskere enn befolkningen for øvrig. Hovedstaden Dhaka er største by. Andre større byer er havnebyen Chittagong og regionsentrene Khulna og Rajshahi.